Skip to content
Close
SEARCH
LANGUAGE – no
en
no
en

Historie

Unger Fabrikker A.S. er en av Europas ledende produsenter av anioniske tensider, og den eneste i sitt slag i Skandinavia. Ta en titt nedenfor for å forstå hvorfor vi er der vi er i dag.
1922-03-skjerm

1922

A/S Fredriksstad Saapefabrik blir grunnlagt

Ingeniør Theodor Broch Unger grunnlegger A/S Fredriksstad Saapefabrik den 19. juni 1922. Ungers mål var å forsyne 20 % av Østfolds befolkning med såpe, vaskepulver og skurepulver.

1922

1920-tallet - tidlig 30-tall

1930-01-screen-scaled

1920-tallet - tidlig 30-tall

Vekst i urolige tider

20- og begynnelsen av 30-tallet var kanskje den vanskeligste perioden norsk industri noen gang har stått overfor. Prisene og lønningene sank, og streiker og lockouter truet med å sette industrien i stå. Fredriksstad Saapefabrik slapp unna alvorlige konflikter, men ustabiliteten i arbeidsmarkedet påvirket både produksjon og salg. Da Fredriksstad Privatbank selv gikk konkurs i 1924, ble det stadig vanskeligere å få kreditt. Ved et par anledninger måtte T. B. Unger faktisk bruke barnas bankkonti som sikkerhet for lån. T. B. Unger ignorerte imidlertid råd om at han burde gi opp.

Fredriksstad Saapefabrik vokste til tross for disse problemene. I løpet av det første året vokste arbeidsstokken fra 7-8 til 20, og produktene ble solgt over hele landet. Først og fremst var det såpeflaket Skinn-hvitt som ble varmt anbefalt av både husholdningsskoler og tekstilfabrikker.

Jarl, det billigste såpepulveret på markedet, og den myke såpen Vegetal, var to andre produkter som solgte godt.

T. B. Unger innså raskt behovet for å satse på aktiv markedsføring. I de verste depresjonsårene ble det i annonsene ofte lagt vekt på den patriotiske plikten til å "kjøpe norske varer". Det var også en merkbar forkjærlighet for rim og regler - som denne fra lanseringen av den nye toalettsåpen Sonora: "I mote er du sikker på å vinne, med vakker Sonora-hud!"

1939 - 1945

Krigen

I 1939 var Fredriksstad Saapefabrik økonomisk levedyktig og markedsførte 26 produkter og 54 råvarer. Vaskemiddelindustrien var relativt upåvirket av den tyske okkupasjonen under krigen, selv om Fredriksstad Saapefabrik ble utsatt for en eksplosjon i 1942, der en ny treetasjes bygning ble ødelagt. Senere samme år ble T. B. Ungers tre selskaper slått sammen med Unger selv som eneeier. I de siste krigsårene ble han, sammen med 1100 andre norske offiserer, arrestert av nazistene og sendt til Tyskland. I hans fravær overtok salgssjef Einar Moe ledelsen.

1939 - 1945

1945-1947

1945-1947

Årene etter krigen

Rasjonering og nedgang i forbruket førte til vanskeligheter i etterkrigstiden, og høsten 1945 opplevde Unger Fabrikker den eneste streiken i sin historie - en streik som varte i tre og en halv time og ble løst ved at de oppsagte arbeiderne ble gjeninnsatt i sine stillinger. I 1947 var imidlertid norsk industri tilbake på produksjonsnivået fra 1937 og fortsatte å vokse, med olje- og fettbasert industri blant de ledende.

Tidlig 50-tall

Bort fra såpe

I en periode etter krigen var Unger Fabrikker den tredje største såpeprodusenten i Norge, med 110 ansatte og ca. 8000 kjøpmannskunder over hele landet. Men i takt med at økonomien vokste, økte også den internasjonale konkurransen. Motvillig bestemte T.B. Unger seg for at såpeproduksjonen skulle avvikles ved fabrikken, og produksjonsutstyret ble solgt med god fortjeneste til andre norske såpeprodusenter som slet.

Nedleggelsen av såpeproduksjonen førte til tap av arbeidsplasser, men heldigvis i en tid da det var lett å finne annet arbeid. T.B. Unger mente at fremtiden lå i syntetiske vaskemidler, mens produksjon av hjelpestoffer til tekstilindustrien, som på 50-tallet var på vei opp igjen, ville gi den beste inntjeningen i en overgangsperiode.

Tidlig 50-tall

1953 - 1958

1953 - 1958

Snu tidevannet?

Det er et tegn på de vanskelighetene selskapet sto overfor på denne tiden at salget på begynnelsen av 1950-tallet hadde gått ned sammenlignet med slutten av 40-tallet. I 1953 snudde imidlertid utviklingen, som ellers var et vanskelig år for en norsk industri som ble stadig mer konkurranseutsatt. Salgstallene for selskapets 70 produkter viser en bemerkelsesverdig vekst frem til det neste magre året, i 1958.

1953 - 1958

Den (ennå) ikke fusjonerte

I 1958 hadde Unger Fabrikker 43 ansatte, hvorav 23 var involvert i produksjonen, og de arbeidet to skift hver dag unntatt lørdag og søndag. Bedriftens produktsortiment var under stadig revurdering, noe som gjenspeilte T. B. Ungers vektlegging av laboratoriearbeid som en garanti for teknisk utvikling og dynamikk.

Med fallende fortjenestemarginer var norsk kjemisk industri hardt presset på slutten av 50-tallet. I tillegg kom usikkerheten som etableringen av EEC og EFTA skapte. Fusjoner lå i tiden, og i 1958 innledet Unger Fabrikker og Borregaard samtaler om teknisk og kommersielt samarbeid med sikte på en mulig sammenslåing. Sammenslåingen ble imidlertid ikke noe av.

T. B. Ungers egen uvilje mot å "selge sitt eget barn" var utvilsomt en medvirkende årsak til at fusjonsplanene aldri ble realisert. Det ble imidlertid besluttet at Unger Fabrikker igjen skulle bli et aksjeselskap, med en samlet aksjekapital på kr. 200.000 fordelt på 400 aksjer. Siden T.B. Unger selv eide alle aksjene bortsett fra to, ble det liten praktisk endring.

1953 - 1958

1960's

1960's

Kontinuerlig vekst

60-tallet var en periode med fortsatt vekst og utvikling. Fabrikkingeniør Eilertsen utarbeidet planer for et helautomatisk anlegg for produksjon av SO3-gass til sulfonering av alkylater. Anlegget ble satt i drift i 1963 og utvidet med et større anlegg året etter. I 1965 ble en tomt på 10 mål kjøpt i Selbak, og her ble det bygget en ny fabrikk for produksjon av alkylarylsulfonater i pulverform. Planene om kjemisk produksjon på en nyervervet tomt på Glommas vestbredd ble imidlertid ikke realisert.

1962 - 1968

Økende eksport

Etter hvert som produksjonen og salget økte, økte også eksporten, som steg fra 40 % til 80 % av det totale salget mellom 1962 og 1968. Sulfonering var en nøkkel til å åpne nye markeder, først i Skandinavia, der Unger Fabrikker lenge hadde vært etablert, og senere i Vest-Tyskland. Selbak-fabrikken ble bygget spesielt med tanke på det østeuropeiske markedet. Kontakten med Midtøsten ble vanskeliggjort av politiske omveltninger, mens det ble gjort visse fremskritt i Latin-Amerika.

1962 - 1968

1968 - 1969

1968 - 1969

Aktiv pensjonisttilværelse

Aksjekapitalen ble økt til kr. 1 500 000 i 1968. 2/3 av 1500 aksjer var nå eid av T. B. Ungers barn og barnebarn, resten av T. B. Unger selv. Da han gikk av med pensjon i 1969, var det lite som forandret seg. Svigersønnen Rolf Kilde overtok som administrerende direktør, men T. B. Unger fortsatte å være like aktiv som før, vekselvis med Kilde som styreformann, og fungerte som administrerende direktør igjen i ett år i 1977.

1970's

I offensiv posisjon

Unger Fabrikkers investeringer på 70-tallet viser et selskap i offensiv posisjon. Et nytt SO3-anlegg og et nytt sulfonerings- og nøytraliseringsanlegg ble bestilt fra Meccaniche Moderne i Italia, med levering i 1975. I 1974 ble Fredrikstad Tremzlfabrik A/S kjøpt opp for å gjøre plass til et nytt anlegg på Nabbetorp for produksjon av syntetiske råmaterialer. Unger Fabrikker var nå et av de største selskapene i Europa innen sitt felt.

Selv om 70-tallet var en positiv periode for selskapet, var overskuddet ofte variabelt som følge av verdenshendelser. Norges "nei"-stemmer til EEC-medlemskap, oljekrisen i 1973 og Iran-Irak-krigen i 1980 var bare noen av hendelsene som, direkte eller indirekte, påvirket salget. Nye markeder ble åpnet opp i Fjerne Østen, Afrika og de Vestindiske øyer, men samtidig ble viktige kunder i Polen og Tsjekkoslovakia tapt.

1970's

1980–1982

1980–1982

Oppturer og nedturer

I 1980 var 91,4 % av Unger Fabrikkers salg eksport til kunder i omtrent 45 land. Det var primært den økende prisen på olje og elektrisitet som førte til en økning på 45 % i energikostnadene. Salget og gradvis også produksjonen økte med 14 % i 1981. Arbeidsstyrken ble økt fra 99 til 106, men uroligheter i Midtøsten førte til at 15 ansatte ble permittert i 1982. Heldigvis var 13 av dem snart tilbake i jobb hos Unger Fabrikker.

1982

1982

T.B. Ungers død

Pensjonisttilværelsen var ikke noe T.B. Unger fant lett, og selv etter å ha fratrådt som styreleder i 1982, fortsatte han å delta i selskapets anliggender. I desember kollapset han og døde på vei hjem fra et forretningslunsj i Danmark. Han var 87 år gammel og hadde viet nesten 60 år av sitt liv til selskapet.

1983-1984

1983-1984

Borregaard oppkjøp

Selskapets fremtidige eierskap hadde lenge vært under diskusjon, ettersom ingen i T. B. Ungers nærmeste familie ønsket å overta. Flere forskjellige selskaper, både i Norge og i utlandet, hadde vist interesse, hvorav det mest vedvarende var Borregaard i nabobyen Sarpsborg. I 1983 ble det inngått en avtale om et oppkjøp, som ble gjennomført året etter.

1984

Slå sammen kreftene

Strategien bak oppkjøpet var at de to enhetene skulle slå sammen kreftene for å starte produksjon av tensider. Borregaards bidrag skulle være innen produktutvikling og laboratoriearbeid, samt finans og markedsføring. Den 19. mars 1984 ble et nytt styre utnevnt, med Tor G. Jacobsen som styreleder. Halvard J. Kvisgaard ble den nye administrerende direktøren.

1984

1985

1985

Kortvarig

Unger Fabrikkers "honeymoon" med Borregaard var kortvarig. I 1985 fusjonerte Borregaard med Orkla Grube-Aktieselskap, og selskapet opplevde en endring i kurs. Forbrukerorientert industri og senere media og finans ble Orklas hovedinteresser, og noen industriselskaper i gruppen, blant dem Unger Fabrikker, ble satt til salgs.

Unger Fabrikker var nå på jakt etter en ny kjøper. Forhandlinger ble igangsatt med det norske selskapet Surfatech A/S, et datterselskap av Innovatech A/S, som spesialiserte seg på kjemisk innovasjon, særlig innen tensider, og med det kanadiske selskapet Alkaril Chemicals Limited.

September 1985

Tønner

Den 3. september 1985 kom Unger Fabrikker på de nasjonale overskriftene da miljøaktivister invaderte selskapets anlegg på Nabbetorp og hevdet at store mengder farlige kjemikalier var gravd ned der. Disse påstandene viste seg snart å være sterkt overdrevet, og etter en rapport fra Miljøverndepartementet ble anklagene enten frafalt eller avvist.

September 1985

1987

1987

Reiser seg fra aksen

Den 1. juli 1987 solgte Orkla/Borregaard alle sine aksjer i Unger Fabrikker til Surfatech A/S, som dermed satt igjen med ansvaret, ettersom det planlagte samarbeidet med Alkaril Chemicals Ltd og et internasjonalt oljeselskap aldri ble noe av. Tre uker senere brant selskapets sulfoneringsanlegg ned. Heldigvis var en ny reaktor for produksjon av førsteklasses etersulfater allerede bestilt og ble installert kort tid etter.

De nye eiernes engasjement for å utvikle selskapet ble raskt tydelig. Selv om et utviklingsprosjekt innen vannrensingsteknologi viste seg vanskelig å opprettholde og til slutt ble lagt på hylla etter en 3-4-års periode, ble det gjort store investeringer innen anioniske tensider, Ungers kjernevirksomhet, og disse viste seg å være vellykkede.

Sene 80-tallet og tidlig 90-tallet

Veien til investeringer

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble det gjennomført flere utviklingsplaner som krevde betydelige investeringer. Nye trommeltørkere ble installert, og tre naboeiendommer ble kjøpt, noe som muliggjorde bygging av nye veier for både tungtransport og biltilgang. Selskapets nye eiere spilte en aktiv rolle i å arrangere finansielle lån for disse investeringene.

Sene 80-tallet og tidlig 90-tallet

1990 – 1992

1990 – 1992

Eid av Thon

I 1990 ble Jan B. Bøler utnevnt til administrerende direktør på heltid, mens hans forgjenger Halvard J. Kvisgaard ble ansvarlig for kvalitetsledelse og innkjøp av råmaterialer. I 1992 ble Unger Fabrikker overført til Thon Holding AS. Roald Aukner ble styreleder, med Olav Thon, Halgrim Thon og Truls Holthe som representanter for eierne, og kasserer Kjell Børresen og Ragnar Kjelsaas som ansatterepresentanter.

2000 – 2004

Avtale om inkluderende arbeidsforhold

I en lang periode slet Unger med høyt sykefravær, og i 2002 besluttet Unger å inngå en avtale om inkluderende arbeidsforhold. I årene som fulgte, ble sykefraværet redusert fra ca. 15 % til 1,76 % i 2004. I samme periode klarte Unger også å snu negative resultater til et sunt overskudd.

2000 – 2004

2005 – 2008

2005 – 2008

Alle om bord!

"Kvalitet på alle nivåer" ble et mantra innen bedriftsledelse og organisasjonsutvikling fra tidlig på 1980-tallet. Som vi allerede har sett, sluttet Unger Fabrikker seg til denne utviklingen, og i et større perspektiv var både ISO-sertifisering og konseptet om et inkluderende arbeidsliv en del av denne filosofien.

I januar 2005 reiste Terje Kristiansen og Geir Karlsen til Volvo Kompetansesenter i Sverige for å delta på "Diplomutbildning for TPM". Total Productivity Management er en gren på "Kvalitetens tre", og de gjennomførte en ni måneder lang utdanning med tredagers samlinger hver måned. Mellom samlingene utførte studentene selvstudier og løste oppgaver. Kurset ga også deltakerne grundig innsikt i hvordan andre selskaper arbeider, siden undervisningen fant sted på ulike steder i Sverige, Danmark og Norge. Hovedideen var både enkel og åpenbar: "Alle om bord". Dette handlet om å etablere en kultur for kontinuerlig verdiskapning i produksjonen. Hovedprogrammet fokuserte på å organisere praktiske systemer for å forhindre tap og med en visjon om null feil, ved å involvere alle funksjoner, prosesser og medarbeidere.

Unger Fabrikker valgte fem fokusområder: kontinuerlige forbedringer, operatørvedlikehold, spesialistvedlikehold, kompetanse og visualisering. De to siste områdene var spesielt viktige, særlig visualisering. Blant de ansatte i Unger var det et stort spenn i ferdigheter og nødvendige kunnskaper, så denne delen av utdanningsprogrammet ble den ultimate forutsetningen for suksess. Høsten 2005 ble den første Masterplanen presentert, med mål om å realiseres innen 2008.

2006

Skifte av Administrerende Direktør

Et skifte i ledelsen preger alltid en bedrift. Da Jan Birger Bøler gikk av med pensjon i januar 2006 og Jan Ivar Ruud overtok sjefsstolen, markerte dette også en milepæl i historien til Unger Fabrikker. Den jazzelskende administrerende direktøren hadde hatt stillingen i 17 år og så tilbake på tiden med konklusjonen: "Ingen dager har vært like, og det er grunnen til at jeg aldri har kjedet meg med å jobbe i Unger."

Jan Birger Bøler etterlot seg en bedrift bedre rustet enn noen gang til å møte de berettigede behovene og kravene fra ansatte, myndigheter og samfunnet generelt.

Jan Ivar Ruud fant seg raskt til rette i Unger-ånden, selv om det alltid er en viss ambivalent mottakelse når ledelsen endres. En av de virkelige veteranene på gulvet hadde et nødvendig ærend i administrasjonsavdelingen, og etter et møte med HR-sjef Ann-Karin Buskoven gikk de ut til resepsjonsområdet og møtte Jan Ivar Ruud. "Åh, se der," sier Ann-Karin. "La meg introdusere deg for den nye administrerende direktøren." De hilste på hverandre, og veteranen spurte hvor Ruud bodde, hvorpå Ruud svarte: "Sarpsborg." Dette utløste en spontan reaksjon fra veteranen: "Flott, som om det ikke kunne bli verre."

2006

2012

2012

RSPO

Unger Fabrikker ble medlem av RSPO i 2012. Bokstavene RSPO står for "Round Table for Sustainable Palm Oil". Organisasjonen er etablert av palmeoljeprodusenter med mål om å arbeide for bærekraftig produksjon basert på palmeolje. I 2015 ble Unger sertifisert i henhold til RSPO-kravene som den første i Skandinavia.

2020

Utslippsreduksjon

Fram til 2019 førte den kontinuerlige økningen i produksjon også til en økning i utslipp av klimagasser. Årsaken var at all energiproduksjon var basert på bruk av olje. I 2020 bidro imidlertid installasjonen av en elektrisk kjele til en CO2-reduksjon på 3.400 tonn. Overgangen til elektriske trucker har nesten eliminert det årlige dieselforbruket med 40.000 liter per år.

2020

2022

2022

Feirer 100 år med en ny bygning

I Ungers 100-årsjubileumsår arbeider laboratoriet vårt med 286 forskjellige tilsetningsstoffer for rengjøringsprodukter, såpe, tannkrem og andre hygieneprodukter, samt en rekke produkter til bruk i blant annet byggebransjen.

Lukten av svovel var intens da den gamle svovelhytta ble revet høsten 2021, og flere uventede overraskelser ble avdekket i grunnen, men endelig kunne byggeprosessen starte.

En storslått ny bygning har reist seg, og ønsker alle velkommen til de neste 100 årene av Ungers historie. Første etasje inneholder garderober for alle ansatte samt store og praktiske møterom. Andre etasje er designet med kontorer for markedsavdelingen.

I denne nye bygningen vil en utstilling som representerer selskapets 100-årige historie bli etablert. Den nye bygningen står nøyaktig på stedet til en av selskapets eldste bygninger og vitner om kontinuitet og tro på fremtiden til Unger Fabrikker – det er et helt nytt "Velkommen til Unger Fabrikker"!

karriere-02-1

Karriere

Vil du være med på å utvikle fremtidens bærekraftige produkter sammen med teamet vårt?

Vi er svært opptatt av kundestøtte og rask service, og vi har som mål å være de beste til å gjøre kundene våre fornøyde.